Rundtur Notodden




 

På denne rundturen er vi innom områdene der industrien på Notodden ble etablert fra slutten av 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet. Turen går langs Heddalsvannet og Tinnelva.

For skoleklasser som ønsker det, er det mulig å besøke Bedriftshistorisk Samling/Hydromuseet som ligger inne på det gamle industriområdet til Norsk Hydro. Det er også mulig å få omvisning på Øvre Tinfos i den gamle kraftstasjonen Tinfos 2, «Borgen».

Disse besøkene må avtales på forhånd.

Det er mulig å rekke omvisning begge steder på en dag, men det er viktig at tidspunktene som det er gjort avtale for, holdes nøye. Vi beregner start på turen ved jernbanestasjonen kl. 9.00 og anbefaler en avtale med omviser på Bedriftshistorisk Samling/Hydromuseet klokka 9.30. Her har vi en time til rådighet. Før besøket bør elevene sykle rundt på området og løse oppgavene på observasjonsskjemaet.

Ring for bestilling av besøk på Bedriftshistorisk Samling/Hydromuseet på telefon 35093934 en uke før besøket. Besøket koster kr 10.- per elev. En del elever på Notodden har vært på Bedriftshistorisk Samling/Hydromuseet før. Det er fint å gi beskjed om dette når det bestilles besøk slik at det kan tas hensyn til dette under omvisningen.

Omvisning i «Borgen» må bestilles en uke i forveien på telefon 35 01 78 00.

Når vi er ferdige på Øvre Tinfos, sykler vi opp til Notodden kirke. Der avsluttes turen.

Spørsmålsarket er til bruk under turen. Elevene skal krysse av for riktig alternativ på spørsmål som handler om det de ser underveis.

Notodden har vannvei til havet og vannkraft i fossen

Før Notodden ble en industriby, var den et bygdested som het Tinnessand. Her møttes vannveien over Heddalsvannet og landeveien til øvre Telemark og Kongsberg.

Notodden er en innlandshavn. Dampbåten «Statsraad Stang» gikk i rute på strekningen Fjærestrand ved Skien til Heddal fra 1852. I 1861 stod Norsjø-Skienkanalen ferdig, og trafikken økte. Fra 1880-åra gikk det to båter hver vei daglig i sommersesongen fra Skien til Notodden. Gjennom kanalen hadde Notodden forbindelse med havet. Kanalbygging kan du lese mer om i heftet om Kanalhistorien.

Notodden by vokste fram fra før 1900. I Tinnfossen var det kraft først til sagbruk og treforedling, siden til papirproduksjon og jernverk. I 1905 startet Norsk Hydro med salpeterproduksjon og kraftutbygging. Notodden var Hydros «vugge». Det var to hovedgrunner til den kraftige industriutbyggingen på Notodden. Den ene grunnen var tilgangen på kraft. Teknikken med å overføre kraft over avstand fantes ikke tidlig på 1900-tallet. Fabrikkene måtte legges tett ved kraftkilden, som var fossene. Den andre hovedgrunnen til at Notodden ble industristed, var Norsjø-Skienjkanalen. Heddalsvannet var blitt «som en bukt av havet», sa amtmann Aall. Kanalen var transportvei for varene som ble produsert på Notodden.

I 1900 hadde tettstedet Notodden 900 innbyggere. I 1910 bodde det 5000 mennesker her. Industriutbyggingen gjorde at folk flyttet til bygdestedet, som ble til en by. I 1913 fikk Notodden bystatus.

Klikk på symbolet for å laste ned dokumenter
 
Manus til
presentasjon
Presentasjon
Spørreark
Fasit
Til webside med info
om rundturen i Notodden

539KB

4.278 KB

58 KB

31 KB
Til webside med info
om Øvre Tinfos

321 KB

1.440 KB
 
 

Øvre Tinfos hører med til rundturen, men vi har valgt å skille ut informasjonen om området i en egen presentasjon.


Fylkesbiblioteket i Telemark er ansvarlig for prosjektet, som er et samarbeid mellom
Vest-Telemark Museum, Telemark Fylkesbibliotek og Telemark Museum.
Innholdet er utarbeidet av Skribenten Ole Bjørn Ulsnæs

Prosjektet er utarbeidet med støtte fra:

Logo ABMU

Vi har også fått støtte fra noen bedrifter langs vassdraget:

 
Logo AT Skog
Logo Tinfos småkraftverk
Logo Øst-Telemarkens Brukeseierforening
Logo Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening
 

I tillegg har fire kanalkommuner bidratt med støtte:

Nome kommunevåpen
Nome
Sauherad kommunevåpen
Sauherad
Skien kommunevåpen
Skien
Tokke kommunevåpen
Tokke

Har du spørsmål eller synpunkter på innholdet i webben - send oss en mail.
Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger fra lærere og elever som bruker undervisningsopplegget.