Skip to content
Notodden Tinnfoss 2

Kraftproduksjon

I Telemark bor det rundt 163 000 mennesker. Det er i underkant av fire prosent av landets befolkning. Likevel blir omtrent ti prosent av Norges el-kraft produsert i vårt fylke. Det gjør Telemark til et viktig kraftproduksjonsfylke.

Strømprisene går opp og ned med etterspørselen i markedet. Men om vi regner ut fra en pris på 30 øre per kWh, produseres det hvert år strøm for om lag 3,6 milliarder kroner i Telemark.

I tillegg til at vi bruker strøm til lys og varme i husene våre, er den elektriske krafta grunnlaget for mye av industrien i Telemark.

Strømmen blir produsert i små og store kraftverk i hele Skiensvassdraget. Mange vann i Telemark er demt opp for å samle vann til produksjon av strøm. Vannmagasinene ligger i hele fylket, fra høyfjellet til Skien. Dammer, elveløp og rørgater sørger for jevn tilførsel av vann til turbinene som lager strøm i kraftstasjonene.

SLIK LAGES STRØM

Vannkraft betyr at vi bruker vann til produksjon av strøm. Det foregår ved at energien fra vannet som faller, gjøres om til elektrisk kraft. Vannkraft er en fornybar energi. Vannet går i et evig kretsløp hvor det fordampes av sola, stiger opp og avkjøles i atmosfæren. Deretter faller deretter ned på jorda igjen som regn eller snø.

aukrust.jpg
VANNKRAFT: I produksjon av vannkraft utnyttes energien i rennende vann. Slik ser humoristen Aukrust for seg at ulike vannfall kan brukes.
Krafta i vannet har blitt utnyttet i mange hundre år. Små og store fossefall har drevet oppgangssager og møller rundt om i hele fylket. I Norge ble de første oppgangssagene tatt i bruk på 1500-tallet.

Oppgangssager revolusjonerte trelasthandelen. Den nye teknologien som gjorde det mulig å skjære materialer i større mengder ved hjelp av vannkraft, førte til at en hadde trelast å eksportere. Flere byer langs kysten vokste fram og ble velstående på grunn av denne handelen, blant annet Skien.

oppgangssag.jpg
1500-TALLET: Oppgangssagene ble tatt i bruk på 1500-tallet.

ILLUSTRASJON: VEST-TELEMARK MUSEUM

Vannkraft er også brukt i tresliperier, jernverk og annen industri. Alle gamle jernverk hadde vannhjul for å drive blåsebelgene som sørget for tilstrekkelig oksygen i masovnene. Det måtte til for å få høy nok temperatur til smelting av jern.

På slutten av 1800-tallet ble glødelampen oppfunnet, og en begynte å ta i bruk strøm til flere og flere formål. I 1885 ble det første kraftverket som leverte strøm til forbrukerne, satt i drift i Skien. Da ble vannkrafta utnyttet til strømproduksjon i stedet for til drift av vannhjul.

I vannkraftverk brukes ikke vannhjul, men turbiner. Turbinen overfører energien i det rennende vannet til generatoren, som lager strømmen. På tilsvarende måte utnytter en vindmølle energien i vinden, og en sykkeldynamo lager strøm av energien i hjulet som går rundt.

TIDEN FØR KRAFTPRODUKSJONEN

vannhjul.jpg
VANNHJUL: Gjennom tidene har vannhjulet gjort det mulig å utnytte kraften i vannet.
Langt ut på 1800-tallet ble boliger og fabrikklokaler fortsatt opplyst av åpen ild, av bålet i grua, talglys, tranlamper og tyristikker. Hjelpemidlene som ble benyttet mot slutten av 1800-tallet var stort sett forbedrede utgaver av de innretningene som hadde vært brukt i århundrer.

Rundt 1850 var det for eksempel bare tre gatelamper i Skien. Det sto én lampe på hjørnet ved Skiens Apotek, én i Prestebakken og én på Lie. For å få lys i gatelampene ble det brukt tran, som ikke frøys om vinteren.

Gjennom flere hundre år har rennende vann vært energikilden for handverk og industri. Vannhjulet drev møller, sager og blåsebelger til jernverk.

James Watt tok i 1769 patent på den første dampmaskinen som virkelig kunne utføre noe praktisk arbeid. Watts dampmaskin kunne brukes til å drive vevstoler og spinnemaskiner. Midt på 1800-tallet kom dampmaskinen for fullt i industrien i Telemark. Flere sager ble nå drevet med damp, og dampmaskinen gjorde det mulig å utvikle ny industri. Dampmaskinen gjorde at fabrikkene ikke lenger måtte ligge nær fossene.

REGULERING OG OPPDEMMING

Kan vi lagre strøm? Svaret er nei. Det vil si at vi kan lagre strøm i batterier for å få lys i lommelykter eller til andre oppgaver som krever ganske lite strøm. Men vi kan ikke lagre nok strøm til bruk i hus og industri. Vann kan vi derimot lagre. Det gjøres i store vannmagasin, som også kalles reguleringsmagasin.

Et vannmagasin kan være en naturlig innsjø eller et kunstig oppdemt basseng. Det vanligste i vårt fylke er at naturlige innsjøer eller vann blir demt opp med en dam. Dammen sørger for at det kan samles opp mer vann enn det hadde vært mulig uten dam.

vaamartveit.jpg
DAMMER: For å samle opp vannet, ble det bygget dammer. De første dammene ble bygget for å samle opp vann til tømmerfløting. Dette bildet er av Våmartveit dam, som demmer opp et vannmagasin for kraftproduksjon i Tokkeverkene.
Fra dammene går vannet i rør og elver til kraftstasjonene. Når strømmen produseres, tappes vannet fra lagrene. Når det regner, og når snøen smelter, fylles magasinene opp. I årstider med lite nedbør tappes magasinene ned.

Vassdragene i Telemark har blitt regulert i mange hundre år. Den første reguleringa skjedde i Skotfossen på 1500-tallet. Mester Anders – trolig var det minør Anders Skutter fra Fossum jernverk – mottok hele 500 riksdaler av kong Frederik 2. for å regulere Skotfossen. Målet var at det skulle bli lettere å fløte tømmeret forbi fossen. Da reguleringa var ferdig, ble det også bygd to sager ved fossen.

Gjennom tidene er det bygd mange dammer og reguleringer rundt i fylket. Mange dammer ble bygd for å samle opp vann slik at en kunne fløte tømmer i små vassdrag ned til hovedvassdragene. Andre dammer er bygd for å samle opp vann til drift av sager og møller.

Telemark har vært utsatt for mange og store flommer gjennom åra. Bygging av dammer og regulering av vassdrag har også vært nødvendig for å hindre flommer i de nedre delene av vassdraget.

tinfos_dam.jpg
TINFOS: Dette bildet viser byggingen av Myrens dam på Tinfos i 1908
Gjennom hele vinteren blir det produsert strøm, og vannmagasinene blir tappet ned. Derfor er det lite sannsynlig at det blir store vårflommer i våre dager. Men høstflommer kan forekomme. Magasinene fylles opp når snøen i fjellet smelter, og når det regner. Kommer det kraftig regnvær når magasinene er fulle, kan det bli flom.

LAUGSTOL BRUK I SKIEN

I 1885 settes landets første elektrisitetsverk med salg til abonnenter i drift i Skien. Laugstol Bruk lå innerst i Hjellen. Verket var i gang kort tid etter at glødelampen var funnet opp og bare tre år etter at Thomas A. Edison bygde det første elektrisitetsverket i USA. Industrigründeren Gunnar Knudsen, som seinere ble statsminister, var initiativtaker til elektrisitetsverket. Han tok seinere initiativ til etableringen av Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK), som nå er en del av Skagerak Energi.

laugstol_eksterior_01.jpg
FØRST: Laugstol Bruk var det første kraftverket i Norge som solgte strøm til forbrukere. Kraftstasjonen lå innerst i Hjellen.
Laugstol Bruk var etablert i 1873 og produserte tremasse. Bruket lå innerst i Hjellevannet og utnyttet det ca. fire meter høye vannfallet mellom Bryggevannet og Hjellevannet til å drive slipesteiner som slipte tømmer til tremasse.Kort tid etter at Edison hadde funnet opp glødelampen, ble det installert en Francisturbin og dynamo for framstilling av elektrisitet ved bruket.

Dermed kunne det leveres strøm til elektrisk belysning i produksjons-hallen for tremasse og til det nye Kanalbygget ute ved Bollefoss.

laugstol_interior_02.jpg
GENERATOR: Maskinen fra 1908 var koblet til et slipeapparat for tremasse i den ene enden og en dynamo i den andre.
Dette var den første leveranse av elektrisitet til belysning fra Laugstol Bruk. Etter hvert ble ledninger ført frem til abonnenter i byen, og gatelykter for elektrisitet ble også montert. Dermed ble Laugstol Bruk Skandinavias første elektrisitetsverk som leverte strøm til kunder.

Den første dynamoen ble ødelagt i bybrannen i 1886. Tre år seinere ble et nytt anlegg åpnet. Generatorene leverte strøm til 1.100 glødelamper og ble en økonomisk suksess. Bruket installerte en turbin i 1908, som var koblet til en dynamo i den ene enden og et slipeapparat for tremasse i den andre enden. Slik kunne man få levert strøm til lys og få slipt tremasse samtidig.

Prisen på strøm fra Laugstol Bruk ville – omregnet til dagens priser – vært på 30 kroner per kWh. Nå for tiden varierer strømprisen fra 30 til 80 øre.

TINFOS

Åpningen av Norsjø-Skienkanalen i 1861 gjorde det mulig å eksportere varer fra innlandshavnene. Dermed kunne en utnytte fossekrafta i Tinnefossen til å drive tresliperi. I 1873 ble Tinfos Træsliberi (seinere Tinfos Papirfabrik) stiftet.

Alt før 1900 ble det produsert strøm i ved Tinfos Papirfabrik, men produksjonen var beskjeden, og strømmen var først og fremst til eget bruk.

tinfos_01.jpg
TINFOS I: Kraftstasjonen Tinfos I leverte strøm til Notodden Calsium Carbidfabrik og til Hydros testfabrikk for produksjon av kunstgjødsel.
Det ble større dimensjoner over virksomheten da Notodden Calcium Carbidfabrik begynte å kjøpe strøm fra Tinfos Papirfabrik. For å kunne levere denne krafta ble kraftstasjonen Tinfos I bygd i 1900.

I 1904 spurte Sam Eyde om kraftverket kunne levere strøm til en prøvefabrikk som skulle produsere kunstgjødsel. Forsøket var så vellykka at i 1905 var Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstof Aktieselskab en realitet. Dermed var industriutbyggingen i gang på Notodden.

Seinere ble krafta fra Tinfos I tatt i bruk til produksjon av elektroråjern. 29. januar 1910 ble det første elektroråjernet i Norge tappet fra en forsøksovn på Notodden. Tinfos Jernverk ble etablert med en elektrisk masovn seinere samme år. Kanalen sørget for transport av råvarer og ferdige produkter. Malmen ble for eksempel fraktet fra Kragerø med slepebåt og lektere gjennom Norsjø-Skienkanalen til Notodden. Tinfos jernverk ble lagt ned i 1986.

pano_05.jpg
_DSC7828.jpg
BORGEN: Kraftstasjonen Tinfos II ble satt i drift i 1911. I dag er de tre aggregatene tatt ut av drift.
Til driften av jernverket var det behov for langt større kraftmengder enn Tinfos I kunne levere. Allerede i 1906 hadde Tinfos Papirfabrik begynt å sysle med planer om et nytt kraftverk. Kraftstasjonen Tinfos II ble satt i drift i 1911 i et bygg som ser ut som en ridderborg. I forbindelse med byggingen av den ble det bygd en kanal, «Holta-kanalen». Den sørget for vanninntaket til kraftstasjonen. Kanalen er bygget opp med en jordvoll, som avgrenser den fra elva. Anlegget er 900 meter langt. Kanalen, som øker vannets fallhøyde, gjorde denne kraftutbyggingen til Norges billigste.Tinfos II var i drift fram til 1980-tallet. I dag står de tre store aggregatene stille, men i hjørnet av maskinhallen er en liten generator i drift deler av året. Den er fra 1926 og ble rehabilitert på 90-tallet.

_DSC7784.jpg
FORBI: Tømmerrenna ble bygd for å lede tømmeret forbi dammen, som er bygget for å samle opp vann til kraftproduksjonen.
Når fossen ble demt opp for å gjøre det mulig å produsere kraft, kunne det ikke fløtes tømmer i den. Derfor måtte en sørge for at tømmeret fikk sin egen vei. Det ble bygd en tømmerrenne som er 4,7 km lang og går forbi flere fosser. Tømmerrenna er Norges lengste og den nest lengste i Norden.

Etter 30 års drift av Tinfos I startet en å tenke på å fornye maskineriet, men det gikk mange år før noe skjedde. I 1955 ble den nye Tinfos I satt i drift. Dermed var et viktig kapittel i Telemarks industrihistorie avsluttet. Det nedlagte kraftverket hadde levert strøm til Hydros første fabrikk og til landets første elektriske smelting av jern. I dag er det mekanisk verksted i den gamle maskinhallen.

I nye Tinfos I var det satt av plass til et aggregat nr. to. Det ble satt i drift midt på 70-tallet, og med det produserer Tinfos I 60 prosent mer enn de to gamle kraftverka til sammen.

pano_08.jpg
bilde_37.jpg
TINFOS I: Interiør fra maskinhallen i kraftstasjonen. Det er bare toppen av de to aggregatene som synes. Vannet driver turbinene, som ligger under gulvet.
I DAG: Tinfos I ligger i det hvite, firkantede bygget midt på bildet. Det går ikke vann i fossen når det ikke er flom. Vannet går gjennom turbinene i kraft-stasjonen.
EUROPAS STØRSTE KRAFTVERK

I elveløpet ovenfor Notodden satte Hydro i 1905 i gang bygging av en ny kraftstasjon. Svælgfos I var Europas største kraftverk og det nest største i verden da det ble satt i drift i 1907. Mer enn 400 mann jobbet ved anlegget.

svelgfoss.jpg
STØRST: Svælgfos I var Europas største kraftverk da det ble tatt i bruk i 1907.
I denne delen av vassdraget kunne vannføringen variere mye. Derfor var det nødvendig å regulere vannet. Det vil si at det ble bygd dammer, som samlet opp vannet. Fra dammene blir det sluppet en avtalt mengde vann til kraftstasjonene. I forbindelse med byggingen av Svælgfos I ble både Møsvatn og Tinnsjøen regulert. Reguleringen av Møsvatn var alene Europas største vannreguleringsarbeid til den tid.

Hydros første kraftverk lå i Telemark. Selskapet bygd tre kraftverk i Tinnelva. Det første var Svælgfos I, som sikret kraftforsyningen til gjødselproduksjonen på Notodden. I 1915 ble Svælgfos II satt i drift. En kilometer lenger nede i vassdraget ble Lienfoss kraftstasjon satt i drift.

De tre kraftstasjonene ble slått sammen til et nytt kraftverk, dagens Svelgfoss, som ble satt i drift i 1958.

Det ligger to kraftstasjoner ovenfor Svelgfoss. Årlifoss ligger øverst. Den ble bygd i 1915 og ombygd i 1988. Årlifoss kraftverk var SKKs (Skagerak Energi AS) første kraftverk.

Skagerak eier også Grønnvollfoss kraftverk, som ligger litt lenger nede i elva. Det ble bygd i 1933, og de originale aggregatene er fremdeles i drift.

UTBYGGING PÅ RJUKAN

Den største kraftproduksjonen i Telemark skjer i Tinn. I området fra Møsvatn til Tinnsjøen produseres over 30 prosent av krafta i Telemark. Vemork er størst med Mår og Såheim hakk i hæl.

illustrasjon.jpg
PÅ REKKE: Illustrasjonen viser Hydros fem kraftverk i Månavassdraget, som går fra Møsvatn til Tinnsjøen. Mår kraftverk – som eies av Statkraft – ligger også på Rjukan.
Kraftverka i Telemark er Hydros eldste. Svælgfos I kom i drift i 1907 og sikret krafta til Hydros første salpeterproduksjon på Notodden. Den neste utbyggingen var Vemork på Rjukan. Da kraftverket stod ferdig i 1911, var det på den tid verdens største vannkraftverk. Sammen med Såheim Kraftverk, som ble satt i drift i 1915, utgjorde disse grunnlaget for hele industrivirksomheten på Rjukan.

Gamle Vemork kraftverk er fredet og gjort om til Norsk Industriarbeidermuseum, som bruker den gamle maskinhallen til utstillinger. Nye Vemork Kraftverk åpnet i 1971.

_DSC7869.jpg
FREDET: Gamle Vemork kraftverk er fredet. Nå er det museum her.
Industrisatsingen på Rjukan har utgangspunkt i fossen. Elva Måna renner fra Møsvatn gjennom Vestfjorddalen og ned til Tinnsjøen. Fram til begynnelsen av 1900-tallet var Rjukanfossen ett av de største fossefallene i Norge, og hit kom turister fra hele Europa for å se fossen.

Til Rjukan kom også Sam Eyde sammen med to andre fossespekulanter. De forstod at en utbygging av Rjukanfossen kunne gi kraft til gigantiske industriprosjekt. En utbygging ville bli den største vannkraftsatsingen i verden til da. Problemet var at i 1903 – da A/S Rjukan Fossecompagnie ble stiftet – fantes det ikke industri i området som kunne bruke så store kraftmengder. Og det var ennå ikke lønnsomt å frakte krafta ut av Vestfjorddalen.

Derfor gikk Hydro i gang med å bygge opp industrianlegg på Rjukan. Verdens største kraftutbygging var i gang i 1907. Fire år seinere stod Vemork kraftstasjon ferdig, og første jernbanelast med salpeter gikk fra Rjukan 8. desember 1911.

For å få jevn vannføring fra Møsvatn var det nødvendig å regulere det store vannet. I 1904 begynte byggingen av en dam. Arbeidet var krevende fordi anlegget la så høyt til fjells, og så store betongarbeider var aldri gjort tidligere. En tyfusepidemi gjorde ikke situasjonen enklere. Mange arbeidsfolk reiste fra anlegget fordi de var redde for å bli syke. Tross problemene stod Møsvatndammen ferdig i 1907. Bak dammen lå verdens nest største vannbasseng, som samlet opp vann til kraftproduksjon i mange kraftstasjoner mellom Rjukan og Skien.

Siden er dammen endret flere ganger, og det er bygd høyere dam nedenfor den første dammen.

Etter hvert bygde Hydro kraftverk på Frøystul (1926), Moflot (1955) og Mæl (1965). Alle kraftverka langs Måna fra Møsvatn og ned til Tinnsjøen er modernisert i perioden 1990 til 1996. Som ledd i dette ble gamle Frøystul nedlagt, og et nytt kraftverk ble åpnet i 1995.

På Rjukan ligger også Mår kraftverk, som ble satt i drift i 1948. Kraftverket får sitt vann fra Mår, Kalhovdfjorden og Gøystdavatnet. Vannet går i en tunnel på 17,3 kilometer ned til kraftstasjonen.

Mår kraftverk er åpent for publikum mandag til fredag fra 20. juni til 20. august, med omvisning kl. 12.00. Skoleklasser og grupper kan få omvisning til avtalte tider, også i vinterhalvåret.
Tlf.: 35 09 42 92.

TOKKEUTBYGGINGEN 1959 TIL 1979

tokke_01.jpg
I GANG: Statsminister Einar Gerhardsen foretar den offisielle åpningen av Tokkeverka i 1961.
Tokkeverka, som er eid av Statkraft, ble bygd ut i fire etapper i perioden 1959-1979. Kraftverka ligger i den øverste vestre greinen av Skiensvassdraget og utnytter fallet på 1.000 meter fra Hardangervidda ned til Bandak. Samla nedbørsfelt for kraftverka i Tokke er større enn Vestfold fylke og ligger i Tokke og Vinje kommuner. Produksjonen i kraftverka er stor nok til å forsyne om lag 185.000 husstander med strøm.

tokke_02.jpg
STORT: Bilde fra nedsenkingen av en tromme i Byrte kraftstasjon. Tromma leder vannet til turbinen som driver generatoren.
Under byggingen av Tokkeanleggene gikk det mange tunge transporter til Dalen. Veiene var for dårlige til transport av mange tunge deler og materialer som skulle brukes under anleggstiden og i kraftstasjonene. Men Telemarkskanalen lå tilgjengelig. Lastebåter stod for transporten av tungt utstyr til verka. Dette var Telemarkkanalens siste store innsats for vassdrags- og industriutbyggingen i Telemark.

bilde_17.jpg
BÅT: Mye av utstyret til kraftverka var for stort og tungt for vegtransport. Derfor ble det fraktet til Tokke med båter.
Kostnad ved utbyggingen ble 940 mill. kroner. Det tilsvarer 11 milliarder kroner i 2006. For å kunne bygge kraftverka, måtte staten låne penger av Verdensbanken. Da statsminister Einar Gerhardsen offisielt startet turbinene i 1961, var anlegget det største i Nord-Europa.

Haukeli kraftverk var det første som kom i drift. Fire år seinere ble det første aggregatet i Tokke kraftverk satt i drift, og året etter var den største kraftstasjonen i anlegget ferdig. Seinere er det bygd kraftverk i Songa, Kjela, Vinje, Byrte og Lio. Siste steget i utbyggingen var Hogga kraftverk som ble satt i drift i 1987.

Vest-Telemark Museum har en utstilling om Tokkeutbygginga. Utstillingen åpnet i 2006.

FIRE KRAFTVERK I BANDAKKANALEN

Fallhøyden i kanalen er på 57 meter fra Flåvann til Norsjø, og vannet benyttes i fire kraftverk. Kraftverka i Nome produserer omlag 400 GWh pr år. Dersom en bolig bruker omlag 20.000 kWh pr år, produseres det strøm til ca 20.000 boliger.

Dammen ved Hogga sluser demmer opp de tre vannene Bandak, Kviteseidvatn og Flåvann. Hogga kraftverk har sitt vanninntak i Straumane ovenfor dammen. Kraftverket ligger inne i fjellet og har utløp gjennom en flere kilometer lang tunnel, som har renner ut i elva nedenfor Lunde sluser.

Den store utbyggingen av Tokkeverka på 50-tallet ga jevnere vannføring i vassdraget. Dermed var det grunnlag for utbygging av kraftverk lenger nede i Bandakkanalen. Fra 1960 til 65 bygde Cappelen ANS kraftstasjoner i Vrangfoss og Ulefoss. Midt-Telemark Kraftlag eier stasjonen i Eidsfoss, som ble bygd i samme periode. Ved Ulefossen hadde familien Aall bygd et kraftverk i 1948. Kraftstasjonen ved Vrangfoss er den største i Bandakkanalen, og den er bygd inne i fjellet. Vanninntaket ligger rett ved siden av Vrangfoss overkanal.

pano_27.jpg
ULEFOSS: På Ulefoss ligger to kraftverk vegg i vegg rett ved slusene
Kraftproduksjonen i Ulefossen har en lang historie. Familiene Aall og Cappelen hadde tidligere bygd dam ved fossen for å regulere tilførselen av vann. Krafta i vannet ble brukt til å drive oppgangssager, møller, valser og annet. Brukseier Aall bygde et likestrømsanlegg ved Ulefoss i 1887, og tre år etter gjorde Cappelen det samme. Da Ulefoss sluser ble åpnet i 1892, fikk også dette anlegget egen «lysmaskin», som ga lys til tre lamper.

KRAFTPRODUKSJON I NORSJØ-SKIENKANALEN

Alt vannet fra Bandakkanalen og fra vassdragets østre løp til Notodden og Rjukan renner gjennom Norsjø. I enden av Norsjø ligger Skotfoss kraftverk, som ble satt i drift i 1953. Kraftstasjonen på Skotfoss er et typisk elvekraftverk. Det vil si at det strømmer mye vann gjennom turbinene, og at fallhøyden er forholdsvis liten.

skotfoss_bruk.jpg
FOSSER: Dette gamle bildet viser Skotfoss Bruk. Fossene til venstre er nå demmet opp, og vannet blir brukt til kraftproduksjon. I gamle dager ble krafta fra det rennende vannet brukt i papirfabrikken.
Akershus Energi, som eier Skotfoss kraftstasjon, driver også Klosterfoss kraftverk i Skien. Den kraftstasjonen ble satt i drift i 1969. Kraftstasjonen ses fra brua over Klosterfossen. Klosterfoss kraftverk tar unna 75 prosent av vannet som renner ut i havet fra Skien.

panorama_14.jpg
I SKIEN: Klosterfoss kraftverk eies av Akershus Energi, og ligger rett ved innfartsveien til Skien.
Resten av vannet blir brukt til kraftproduksjon innerst i Hjellevannet. Her ligger tre kraftstasjoner, som utnytter fallet på fem meter. De to vanninntakene ligger rett ved gangbrua under hovedveien ut fra Skien. Kraftverka ligger i bygningene rett ved laksetrappa.

Skagerak Kraft AS eier en liten stasjon her: Eidet 1. Maskinen som produserer strøm, ble montert i 1960 etter at den hadde vært i drift i Solskinna fra 1946. Dette er et lite kraftverk, som leverer 4 gWh, det vil si strøm til 200 boliger med et vanlig årsforbruk.

I den samme maskinhallen ligger en annen stasjon, som også heter Eidet 1. Den er litt mindre og eies av Skien Aktiemølle AS. I bygget nærmest laksetrappa ligger Eidet 2, som eies av Broene 6. Den ble satt i drift i 1966 og er den største av de tre stasjonene.

panorama_04.jpg
LAKS: Laksetrappa gjør at laksen kan komme forbi de oppdemte fossene. Kraftverkene Eidet 1 og 2 ligger i det gule bygget i bakgrunnen.
I Klosterfossen og ved Eidet kraftstasjon i Skien er det laksetrapper. Forbi Skotfossen går det også en laksetrapp. Det gjør at laksen kan gå forbi fossene for å komme opp i vassdraget for å gyte.

KRAFTVERK I MINDRE VASSDRAG

Det er ikke bare i hovedledene i Skiensvassdraget det produseres strøm.

Løvenskiold-Fossum har flere kraftstasjoner i området. De første kraftstasjonene som ble bygd i fossene ved Fossum, Aas og Mo, stod ferdig i 1908. Seinere er det bygd flere kraftstasjoner, og de eldste kraftverka er oppgradert. I dag er fem stasjoner i drift i Luksefjellvassdraget.

I Hjartdøla har Skagerak Energi AS tre kraftstasjoner, som stod ferdig på slutten av 50-tallet. I Bøelva og Seljordvassdraget produserer både Midt Telemark Energi og Skagerak Energi AS kraft.

Det produseres også strøm i Arendals- og Kragerøvassdraget.

Skagerak Energi AS har flere kraftstasjoner i Siljanvassdraget. Hogstad Kraftverk øverst i Oppdalen i Siljan er Skageraks besøksverk. Kraftverksbygningen står i dag så godt som uendret fra 1912. Inne i stasjonen er det en fin blanding av ny og gammel teknikk. Ta kontakt med Skagerak på telefon

35 93 50 00 om skolen ønsker å besøke kraftstasjonen.

SMÅKRAFTVERK ER FRAMTIDEN

Mange mener at tiden for de store kraftutbyggingene er over. Mange av fossene i de fleste store vassdraga er allerede tatt i bruk til kraftproduksjon. Det er vanskelig å finne nye fossefall som kan utnyttes til produksjon av strøm.

_DSC7755.jpg
SMÅ-KRAFT: Aggregatet fra 1926 er fremdeles i drift etter en oppgradering, og er det vi i dag kaller småkraft-verk.
Samtidig er det et politisk ønske om å beholde de uberørte fossene slik de er så vi kan oppleve fosser som får løpe fritt.

Derfor ser det ut til at framtidig kraftutbygging kommer til å foregå ved at det bygges småkraftverk. Småskala vannkraftproduksjon – såkalte småkraftverk – er kraftverk med en produksjon på mellom en og ti MW. Det er lite i norsk sammenheng. Et kraftverk på fem MW kan levere strøm til om lag 1 000 husstander.

– Uten for store miljøkonflikter er det mulig å bygge ut fem prosent av dagens norske produksjon – det vil si fem TWh – de neste ti årene. Det betyr at kraftunderskuddet vi har i dag i stor grad kan dekkes av småkraftverk, sier Tor Syverud. Han er direktør for Tinfos AS, som har satt av en milliard kroner til utbygging av småkraftverk over en tiårsperiode.

I forbindelse med utvidelse av kraftproduksjonen på Tinfos i 1926 ble et aggregat på fire MW satt i drift i «Borgen». Det er fortsatt i drift og er det vi i dag vil kalle et småkraftverk. Det er mulig å komme inn i «Borgen» på Tinfoss, der en kan se småkraftverkEt i drift ved siden av de gamle aggregatene, som ikke lenger produserer strøm. Omvisning i «Borgen» må bestilles en uke i forveien på telefon 35 01 78 00.

I Telemark er to småkraft-prosjekter under utvikling i 2007. I Fulldøla ovenfor Notodden er 22 grunneiere i gang med en utbygging, som har fallhøyde på 100 meter. I Tinn er et tilsvarende prosjekt under arbeid.

Tilbake til toppen